Lokalsamfunnet Berger fikk egen skole i 1885.
Fabrikkeier Jens J. Jebsen sørget da for å oppføre bruksskole i hovedsak for fabrikkarbeidernes barn. Skolen ble drevet i privat regi fram til 1936, da Strømm kommune overtok driften.
Ny skole ble innviet i desember 1956. Den besto av 2 klasserom, sløydsal og gymnastikksal. Elevtallet var 80. Fra og med skoleåret 1959-60 innførte man lørdagsfri annenhver lørdag. Bakgrunnen var at man på slutten av 1950-tallet hadde fått i stand en avtale om fri annenhver lørdag for arbeiderne ved Berger og Fossekleven Fabrikker. Det var da praktisk at barna også hadde fri.
I 1972 sto igjen en ny skole klar til bruk på Berger. Den nye bygningen inneholdt bl.a. gymnastikksal med garderober og dusj, musikkrom, lærerværelse med arbeidsrom og kontorer. Det mest spesielle var klasseromsinndelingen i en åpen løsning, et såkalt landskap. I skoleåret 1978-79 var elevtallet 184.
Folkeskolen
Landsskoleloven av 1860 markerte et skille i vår kulturhistorie. Den slo fast at det skulle være obligatorisk grunnskole for alle norske barn. I 1880 var det mer enn 5000 faste skoler, og omgangsskolen var i ferd med å bli borte.
I 1889 kom nye lover for by- og landsfolkeskolen. Dette ga i praksis mer styringsrett til det lokale skolestyret. Målform kunne også bestemmes av den enkelte skolekrets. Loven var også banebrytende på andre områder.
Den definerte skolen som en folkeskole, hvilket betydde at alle barn skulle gå i den samme skolen. Tanken om enhetsskolen har preget norsk skolevesen i mer enn 100 år, og er mye av bakgrunnen for at vi i dag lever i et for så vidt homogent samfunn.